Samtidig som sosiale medier er en flott måte å nå ut til mange folk der de er i hverdagen løper man alvorlige risiko ved å invitere folk til å klage på produkter eller tjenester på en så åpen måte, et dårlig svar fra en medarbeider kan starte et snøskred av motsvar fra sinte kunder som virkelig kan skade ryktet til et varemerke på kort tid. Det samme gjelder i like stor grad det å bruke hashtags til kampanjer, man har ingen kontroll over hva som faktisk blir skrevet til det og ingen mulighet for å stoppe det hvis det først går galt.
Dette var noe McDonalds virkelig fikk merke på kroppen i januar i 2012. De betalte for å få hashtagget “McDStories” profilert på twitter framsiden med en oppfordring til folk om å dele sine positive McDonalds opplevelser der. Hvorfor et firma som så ofte er i skuddlinjen for humor og spydig kritikk velger å klistre en så stor “Spark meg” på rompa aner jeg ikke. Det gikk akkurat like galt som du sikkert ser for deg, det brukes fortsatt den dag i dag til å spre vitser, skrekkhistorier og generell dritt om McDonalds.
Dette er et tydelig tegn på sosial media rådgivning som ikke har tenkt over hvilket merke de arbeider med før de bestemte seg for ruten de ville gå. McDonalds har et stempel som et nødvendig onde, ingen er stolte av å spise der, men gjør det likevel fordi det smaker godt og er enkelt. At de i mange år har forsøkt å markedsføre seg som familierestaurant og en form for paradis burde de selv kunne se ikke virker.
Vi har fått i oppgave å lage et forslag til en kampanje som skal kjøres i sommeren 2014, vi sier da fra 15. juni til 15. august siden det allerede er å være optimistiske når det kommer til sommer her i landet. Så korte kampanjer er veldig vanskelige å sette målbare mål for uten å enten ty til ting som rabattkoder hvis man har f.eks. en nettbutikk eller si at målet er å øke synligheten eller bevisstheten rundt et produkt eller merke. For å holde det enkelt tror jeg det er best å holde seg til treff, likes og den slags konkrete resultater. Vi får se hva jeg ender opp med:
Bestemte meg for å promotere et nytt produkt og gjøre det enkelt, holdt meg til et produkt jeg kjenner og foreslo en promoteringskampanje for det basert på utdeling av kampanjekoder, med disse kan de både lett spore populariteten av konkurransen og få spredt ordet om produktet på grasrotnivå.
Sist innlegg fant jeg fram til en samling utgivelser, to slideshares og en bloggpublikasjon om måling av effekt av sosiale medier og hvorfor dette er viktig. Hovedfokuset i konklusjonen denne gangen skal være hvorfor og hva en bedrift bør måle for å kunne vurdere effektiviteten av sine sosiale mediesatsninger.
Med en gang man snakker om målinger og statistikk vil man og måtte snakke om hvorfor det er vesentlig å studere denne informasjonen, og det logiske svaret her vil være at det koster penger å drive med sosiale medier, først skal man ansette noen til å ta jobben, siden skal man bruke penger på å opplyse om at man faktisk er å finne på sosiale medier deretter er det kanskje kampanjer som kjøres for å belønne kunder for å benytte seg av disse sosiale mediene. Da ser vi at det er egentlig helt naturlig å ville vite om det egentlig svarer seg, men hvor måles dette? Med Google Analytics innlegget tidligere så vi på at mange har tilgang til ulike verktøy for å måle trafikk, dette kan selvsagt brukes for å se om trafikken øker, men bare at flere kjenner til merket ditt gjør ikke nødvendigvis at omsetningen går opp.
Hele dette konseptet vil vi se flere steder bli kortet ned til ROI – Return on Investment, altså det du får igjen for investeringen i tid og penger.
Det er her vi ser er skille, her prøver de ekte Sosiale media guruene å skille seg fra de som bare kaller seg sosiale media guruer. De legger det fram som at det kommer som en stor overraskelse på mange sosial media managere at sjefene deres forventer håndfaste bevis på at satsningene har en positiv effekt. De fremstilles som rådyrene i billyktene som blir handlingslammede når temaet ROI tas opp.
Hentet fra “Sosiale Medier – Strategi og ROI“, en Slideshare presentasjon av Erik Eskedal.
Det som går igjen i postene man finner om dette er at løsningen de “ekte” guruene har på problemet er å se på hvor den forventede omsetningen hadde vært i dag uten at man hadde startet opp med sosiale medier i forhold til hvor man står i dag, med andre ord, ta æren for alt positivt som har skjedd bedriften siden startskuddet gikk for SoMe avdelingen og bortforklare resten.
Hentet fra “Olivier Blanchard Basics Of Social Media Roi“, en Slideshare presentasjon av Olivier Blanchard.
Selvsagt er det riktig som de alle påpeker at det er lite verdt å måle hvor mange folk som er inne og kikker i butikken, det gir ikke flere penger i kassen, bare mer trafikk, og det er bedre å kunne si at vi anslår at store deler av den uventede økningen er grunnet sosiale medier, men at de alle sammen legger det frem som at det er den ultimate løsningen og at dette skal plassere de høyere i gurunivåene innen sosiale medier er bare latterlig.
På bloggen stalelindblad.no skriver han som konklusjon at “Å finne gode målekriterier og målemekanismer på nivå 4 og 5 kan være vanskelig. Det er imidlertid verd å bruke tid og ressurser på det, fremfor å ta snarveier som ender med mål som egentlig ikke er relevante.” Nivåene 4 og 5 er der en kunde går fra å være passivt interessert i produktet ditt til å ta kontakt og eventuellt bestille. Så ja, konklusjonen i dette innlegget til stalelindblad.no som folk nå tweeter til alle kanter er at han har egentlig ingen konkrete forslag selv, men det er verdt å tenke på. Som jo fortsetter trenden vi har sett til nå fra #SoMe ekspertene, det viktigste er å ikke uttale deg om noe som helst som er konkret eller målbart nok til at noen oppdager at du egentlig ikke har noe forhold til det du snakker om.
Det hele koker altså tilbake til det vi snakket om tidligere i høst, ha en god strategi med målbare resultater, flere av oss i klassen var innom dette med utdeling av rabattkoder på sosiale medier for å kunne notere seg andelen av nye kunder som har kommet inn den veien, men det er tydeligvis mye forlangt at en eneste av presentasjonene eller bloggene jeg i hvert fall har lest om akkurat dette temaet i dag har turt å legge frem et eneste eksempel… JODA! Fant et eksempel:
Ok, vi er tilbake til dette med å måle grafer i forhold til forventningsverdi istedenfor konkrete tiltak, men jaja, det er i hvert fall bedre enn å bare måle økning i % i vekst som er ekstremt avhengig av hva konkurrenter driver med til enhver tid og andre faktorer i samfunnet. Men han kom i det minste med deler av løsningen, lage målbare mål og arbeid mot disse, her foreslår han å overføre deler av kundebehandlingen til en sosial mediaplattform som skal være billigere i drift og vil gi en reduksjon i kundeservicekostnader. I tillegg foreslår han å kjøre kampanjer på sosiale medier og måle svingningene i disse periodene, mye bedre enn bare å se på økningen etter at sosiale medier ble tatt i bruk.
Neste oppgave er å finne informasjon om “måling i sosiale medier” gjennom mitt PLN- privat læringsnettverk, altså kilder jeg har valgt å knytte en eller annen form for bånd til, dette kan være alt fra steder jeg bare har notert meg som kilder å lete i til personer jeg jevnlig har dialoger med. Vi ble tipset om at LinkedIn, RSS feedene våre og Twitter kunne være bra steder å sjekke, jeg velger å inkludere bloggfeeden min på wordpress her ettersom det er fryktelig nært en RSS. Det første jeg kommer over er barcusmrandts svar på neste oppgave i denne modulen
http://barcusmrandt.wordpress.com/2013/10/14/oving-4-oppgave-3-virksomheters-bruk-av-maleverktoy/
Her har han inkludert en utrolig god Slideshare om nettopp dette med verdien av målbarhet i bedrifters aktiviteter på sosiale medier.
Temaet nå er måling, mer spesifikt analyse av trafikk til og fra nettsteder, og av en eller annen grunn Google Analytics spesiellt.
Helt fra nettsider ble en vanlig måte å profilere ideer og virksomheter har det vært et poeng å monitorere hvor mye trafikk man fikk inn på siden for å kunne vurdere effektiviteten av denne profileringen. Allerede i 1996 startet nettsiden Alexa opp, de talte antall sidevisninger på alle de mest populære sidene og rangerte de på mange spennende måter.
Ganske kjapt begynte man å kunne selge reklameplass på nettsiden sin etter hvor mange visninger man hadde i døgnet. Like etter kom naturligvis en interesse for å finne ut mer om brukerne, alder, kjønn osv. for å kunne skreddersy reklamen til de, her slo Google seg opp stort, googleads kjøper reklameplass av nettsteder og selger den videre til annonsører automatisk med god fortjeneste, derfor vil to personer som ser samme nettsiden ofte få helt ulike reklamer opp.
Mye av denne informasjonen om brukere kan nå også sees direkte på alexa, for eksempel kan vi se på statistikkene deres for xkcd, en populær nerdete webcomic.
http://www.alexa.com/siteinfo/xkcd.com
Der kan vi se ting som at i forhold til resten av internettet er kvinner kraftig underrepresentert blant besøkere, og at igjen, i forhold til resten av verdens trafikk er det få av treffene som kommer fra skoler og arbeidsplasser, men flere hjemmefra.
Men ja, jeg nevnte at vi skulle se spesiellt på Google Analytics (GA), jeg har dessverre ingen nettsteder jeg kontrollerer som støttes av GA ettersom de ikke fungerer mot wordpress.com blogger. Men som jeg har forstått det utfører de mange av de samme analysene som Alexa viser fram. Dette er informasjon som er nyttig både for eier av nettstedet og potensielle annonsører, og veldig viktig for virksomheter som reklamerer for seg selv gjennom nettstedet sitt, de vil vite om de når målgruppen de er ute etter og om fokuset er der det skal være.
GA som verktøy for kontoholdere er nettbasert, det vil si at all statistikk genereres for deg av Google og presenteres i et html basert interface eller dashbord om du vil. Typisk vil dashbordet se ut som under:
Her ser vi at det finnes informasjon om ting som hvor lang tid gjennomsnittsbrukere tilbringer på siden din, hvor mange sider de er innom. I tillegg har vi data om brukere som hvor i verden de er plassert, hvilken nettleser de bruker og hvordan de dumpet inn på siden din, altså fra en søkemotor, lenke på en annen side eller ved direkte url inntasting. GA inneholder et lass av funksjoner for å produsere rapporter om nettopp de tingene du velger å fokusere på etter behov og er derfor et solidt valg for de fleste analysebehov.
Det man bør huske på er at GA baserer sine data primært på det de kan plukke opp gjennom JavaScripts som skal legges til sidene man vil drive trafikkanalysen på. Dette betyr naturlig nok at nettlesere uten Java aktivert ikke registreres og bør tas høyde for når man senere vurderer resultatene sine. Det samme gjelder for en del blokkeringsscript man kan kjøre i nettlesere, for eksempel Adblocker kan hindre at disse scriptene kjøres og analysen blir derfor mangelfull.
Alt i alt er nok GA en sterk kandidat når det kommet til å velge seg ut analyseverktøy for sidetrafikk, men populariteten til en del Adblockere gjør at man i økende grad bør vurdere nøyaktigheten til resultatene.
Siden vi allerede er godt i gang med å snakke om verktøy og virkemidler for å spre budskapene sine ut til folk passer det kanskje inn å kjapt nevne RSS.
RSS er en måte å legge ut en liten standardisert datamengde for å spre budskap om oppdateringer på en nettside eller andre ting automatisk ut til lesere som har valgt å legge til outputen i sin leser. På noen måter kan man si det fungerer litt som Twitter i det at individuelle lesere velger seg ut feeds de ønsker å følge for så å jevnlig få alle oppdateringene fra de de følger listet opp.
RSS brukes mest til faste utgivelser, nyhetsspalter og slikt eller daglige webcomics, men er også utbredt innen andre ting. Nedlastingsklienter kan settes til å lytte etter oppdateringer fra f.eks. hardware produsenter og automatisk hente ned nye driverpakker så det bare er til å installere denne når du ser at det er en oppdatering.
Jeg tror RSS eller i hvert fall prinsippene bak er mye mer utbredt enn man egentlig ser for seg, de fleste datamaskiner har i dag 2 eller flere oppdateringsklienter kjørende som jevnlig sjekker etter oppdateringer og henter disse ned når de dukker opp. Dette kan være antivirusklienter, hardware produsenter eller programvarepakker.
Jeg vet hva du tenker, et nytt blogg innlegg allerede? Jepp, og denne gangen har jeg sett mer på hvordan man kan benytte et kringkastingsmedie som Twitter til å øke lesertallene sine på bloggposter som denne. Noen av dere har sikkert sett at jeg allerede fra starten tweetet om nye innlegg her på bloggen, i dag var oppgaven å tweete om et blogginnlegg med #SoMe og #oving3 på i tillegg.
I tillegg ble vi bedt om å ta en kikk på tweets fra andre i klassen med de samme hashtaggene, jeg har fulgt @barcusmrandt lenge og kikket på hans innlegg om temaet og skrev en kommentar på innlegget hans. I tillegg så jeg på @kennethaa som hadde fått ganske mange svar allerede. Jeg leste blogginnlegget hans som var veldig bra kondensert, mye info i et kort innlegg. Jeg valgte å tweete til han at jeg likte innlegget.
Det omtalte innlegget kan forresten leses på http://blogg.kennethaa.webfactional.com/oving-3-oppgave-2/
Fordelene med å kommentere til andre bloggere på twitter og bloggene deres er at man på denne måten kan forandre de ulike monologene til dialoger, forfattere får tilbakemelding på arbeidet sitt og kan forbedre dette i fremtiden, men også fordi leserne deres kanskje får øye på ditt eget arbeid, og man kan dermed utvide nettverket av lesere.
Forrige post ble veeeeeldig mye lengre enn jeg originalt hadde planlagt, jeg skal prøve å kompensere ved å gjøre denne litt kortere.
Ja, facebook… dette med markedsføring på facebook har virkelig tatt av, det har vel faktisk gått så langt at de har laget regler mot å be folk om å like ting for å delta i konkurranser. Ikke at det har hindret flere virksomheter i å fortsette med det. Det de da får er direktetilgang til å spre reklame ut til alle vennene til de som er lettlurte nok til å hive seg på og like posten, ofte lenge etter konkurransen er over ser det ut som. Resultatet er at jeg f.eks. ikke kan gå innom facebook uten å få opp den nyeste facebookplakaten til SF Film Norge, komplett.no, Norwegian og et eller annet reisebyrå. Ikke fordi vennen min har gjort noe aktivt for å fortelle meg noe om SF Film Norge i dag, bare fordi facebook vil minne meg på at hun og X andre av mine venner liker SF Film Norge.
Som dere ser av utklippene over, fordi noen har likt ditt eller datt skal veggen min tilgrises med “relaterte poster” fra diverse bedrifter.
Det var den gamle måten for bedrifter å spre det glade budskapet på facebook, i dag må de ty til andre ting, så flere har valgt å gjøre det til en kundeportal heller enn bare en tilbudsavis. La oss se videre på Norwegian som eksempel, de har pyntet til med julemotiver og laget til fancy bilder for Lucia som dere kan se her:
Men hvor langt ned stikker egentlig denne personligheten? De har hatt en lengre kampanje med valgkamper eller avstemninger om du vil for hvem som skal få pryde halespissene til de nye flyene deres, og poster i grunnen mye info om anskaffelser av nye fly. Dette bygger nok opp under reklamene deres om at de har Europas mest moderne flyflåte. Derimot må jeg si det brytes noe ned av de direkte reklamepostene innimellom, cash point systemet deres går igjen veldig ofte her.
Folk kan altså skrive på facebook siden til f.eks. Norwegian om problemer, spørsmål og klager og Norwegian behandler dette åpent og synlig for alle. Dette kan gi potensielle kunder en følelse av trygghet og god service ettersom portalen er på en plattform kunden føler seg hjemme i. Faren med dette er nettopp grunnen til at kunder føler en ekstra sikkerhet om denne åpenheten, hvis en kundesak går ut av kontroll kan den fort eksplodere i negativ publisitet, helt til den slettes av virksomheten ettersom dette foregår på deres “vegg” og de har all kontroll over hva som vises der.
Ved en kjapp gjennomtelling ser jeg at det de siste 24 timene er lagt inn rundt 20 innlegg på Norwegian siden av andre brukere, langt de fleste av disse er enkle spørsmål som er besvart av en eller annen Norwegian ansatt, men innimellom dukker det opp folk med klager som for det meste har fått det som best kan beskrives som et “Huff da, har du klager ta kontakt med kontoret vårt.” og en lenke til et skjema eller epost adresse så saken ser ut til å være ferdigbehandlet i andre besøkendes øyne.
Facebook brukes rett og slett av virksomheter til mye av det grunnleggende vi ser i sosiale medier faget. Altså å gi virksomheten en mer personlig plattform å møte kunder og potensielle kunder på for å senke terskelen for kontakt og kanskje til og med spare på webhosting og vedlikehold.
Hei igjen, har hatt pause fra bloggingen en stund fordi det ble en del å gjøre i de andre fagene. På den lyse siden har det gitt meg en god del tid til å bli kjent med hvordan jeg i hvert fall liker på bruke twitter. Til de av dere som har pleid å lese hele veien gjennom bloggpostene mine blir nok denne en prøvelse, jeg frykter den blir veldig lang.
Fagets tredje øving oppgave 1 ber oss se på hvordan nettverksbygging skjer på Twitter gjennom å se på en rekke utvalgte Twitter brukere i tillegg til å drøfte kriterier og metoder for suksessoppnåelse på Twitter.
Hver av brukerene presenterer seg med diverse fancy ord som bedriftsrådgivere innen sosiale medier, og foredragsholder som går igjen oftere enn jeg skulle ønske. Hvem gidder å betale for å gå på gammeldagse foredrag om nymotens teknologi? Hvorfor ikke se videoer av verdens største istedenfor å ta til takke med lokale helter?
Noe som går igjen er at de har nettsider som handler om å profilere de som personer, enten ved å fronte bloggene eller kontaktinfo for å booke foredrag. De har som regel profilbilder som ser ut som de er tatt hos en fotograf, er ganske blærete med titler og skryt i profilteksten sin på Twitter, skriver i tredjeperson på nettsidene sine og følger med på aktivitetene til flere folk en katolikkenes versjon av Gud. Når man da leser gjennom tweetene deres og ser at rundt 50% av tweetene deres er fra spambotter og ofte på et annet språk enn de tweeter på selv virker det veldig lite sansynlig at disse folkene har profilene for annet enn profilering.
Går man saken litt nærmere i sømmene ser vi at noen av brukerene har flere lister enn Julenissen etter posten kommer 23. desember. Det vil si at de legger folk til i lister med fancy navn og på den måten sorterer de vekk fra feeden de faktisk gidder å lese på selv. Så vi er tilbake til dette med at Twitters #SoMe scene er fyllt opp av botter som følger hverandre fordi det er det “hippe” å gjøre innen #SoMe miljøet, når du følger en annen bruker er det nemlig “høflig” å følge denne tilbake, så om du følger en kjendis og han/hun/den(botten) følger deg tilbake så ser saueflokken til den brukeren dette skje og tar kanskje en titt på deg. Derav har vi problemet med at de samme navnene dukker opp i listene til alle disse folkene, og utover oss stakkars studenter skal du lete lenge for å finne følgere som ikke er spambots.
Og retweets… ugh.. dette er altså det å essensiellt sett kopiere en melding fra en bruker lime den inn i en ny melding og skrive “Person X sa…” foran, og sende den, Person X får da meldingen om at du har retweetet noe de har skrevet og alle som følger dere begge får gleden av å lese den to ganger. Det er en fancy måte å hjelpe andre brukere med å nå flere lesere, men blir noe kleint når man i utgangspunktet twitrer spam så ofte at ingen med vett i skallen har tweetene dine på en feed faktisk de leser.
Da lurer jeg på, hva er vitsen? Hvorfor lage seg disse falske oppblåste ‘følger’ tallene? Er det bare for å imponere folk som ukritisk tar en selverklært #SoMe guru på ordet når de sier at dette er imponerende tall og med min hjelp kan DIN bedrift nå så høye tall? Jeg tror dessverre det. Hvis du håper å få noe som helst nyttig ut av twitter feeden din og ikke har planer om å nistirre på den hele døgnet har du en kvote for hvor mange tweets du kan få inn før det bare blir små andeler av tweetene du får du klarer å lese.
For min del ble twitter totalt ubrukelig samme sekund jeg fulgte spambottene. Med en gang jeg føler jeg må scrolle gjennom ting for å finne tweets av brukere jeg bryr meg om klør jeg i fingeren etter å trykke unfollow på kilden. Hovedkriteriene mine når jeg velger hvem jeg skal følge er å se hvor langt ned en må scrolle på feeden deres før datoen skifter til mer enn et par dager tidligere, og velger å la tvilen komme de til gode hvis jeg er usikker. Twitter feeden fungerer heldigvis ikke som en inbox, når du har fjernet kilden forsvinner heldigvis støyen fra feeden din.
Men tilbake til dette med nettverksbygging som jo er temaet! Jeg mener vi kan si twitter har flere helt separate bruksområder, jeg skal ikke remse opp alle, men et av de er i hvert fall dette man mener når man snakker om nettverksbygging. Mange bruker twitter som en form for GuleSider, man søker på et tema og får en haug treff, antall følgere angir populariteten eller størrelsen på ePenisen til brukeren kan man si. På denne måten kan man finne folk med bestemte interesser og høre hva de har å si om et tema, på dette stadiet føler jeg man finner #SoMe skaren i dag, helt uthult for faktisk menneskelig output med upersonlig spam på engelsk krydret med obligatoriske tweets om hva de holder på med ellers i hverdagen for å skape illusjonen av personlighet de sikkert liker å holde foredrag om.
Nå er jeg veldig fristet til å gå videre og snakke om hva, etter min mening, Twitter faktisk fungerer til for vanlige brukere i hverdagen, men oppgaven handler om nettverksbygging, så vi får holde oss til programmet for oppgaven.
Jeg nevnte twitter lister, dette er altså feeds der man kan definere hvilke tweets som dukker opp, det kan legges brukere i listen, bestemte skigarder (tegnet på firkanttasten #) eller hashtags for “oss i miljøet”. Denne listen kan da knyttes til en feed viser, som kan være en telefonapp, en ramme i en webside eller utrolig mye annet, fantasien setter i grunnen grenene her. Disse listene vil da være synlige på profilen til den som opprettet dem og korte beskrivelser er tilgjengelige. For eksempel ser vi at Cecilie Staude har en liste med “Forelesere i SoMe på BI” og… ok dårlig eksempel, hun har ikke skrevet noen beskrivelse, men tittelen er til gjengjeld ganske beksrivende.
Dette at tweets kan leses nærmest hvor som helst i dag for eksempel på smart-TVen og telefonen gjør at folk kanskje bruker mer tid på twitter når de er på farta enn ellers, jeg for min del leser nesten bare gjennom twitter feeden min når jeg er på toalettet. Den største effekten av dette i tillegg til at twitter brukere kan skrive hva de driver med akkurat nå og gi følgerne deres en følelse av å dele opplevelsen er at feed lesere kan få beskjeder der de er selv om dette kanskje er utenfor hjemmet. Ved å utnytte dette kan f.eks. live hendelser på nettet arrangeres på kort varsel og likevel få store mengder seere/deltakere fra hele verden.
Men tilbake til dette med å dele hverdagen sin på twitter… noe man bør være veldig obs på når man tweeter er at ALT er offentlig, ingenting er privat. Hvis man søker på de rette #’ene tar det ikke lang tid å finne et par fjortissjenter som baksnakker noen på skolen som om twitter var en direktemeldingstjeneste eller sender bilder de sikkert ikke ville ha vist en fremmed på gaten om han spurte aldri så fint. Dette er en tydelig misforståelse av hva mediet bør brukes til av folk som ikke vet bedre, men er det egentlig så mye bedre når proffessionelle #SoMe foredragsholdere som @thomasmoen bestemmer seg for å tweete 3 ganger samme kveld om et spill de skal kose seg med? Og fylle feeden sin med meningsløse meldinger som “god tur Magnus :)”, ” nyt :)”, “krise :P” og “Nice! :)” jeg skjønner at disse er deler av samtaler som jeg kan velge å lete opp, men burde jeg ha noen interesse av det?
Er det nå man skal føle seg skikkelig gammel og si at man savner en følelse av et skille mellom det private og det offentlige, selv facebook har egne profiltyper for offentlige personer. Hvorfor velger de profilere sin proffessionelle side med samme konto som de skriver gratulerer med dagen til vennegjengen sin? Og helt ærlig, tror noen virkelig på at 10 835 folk faktisk leser Thomas Moen skrive til @fostbye “stolt av deg kompis! Ekstra stor klem i kveld :)”?
Enda en oppgave!
Vi skulle denne gangen lage et slideshare presentasjonseksempel for en bedrifts strategi for sosiale media. Selve designet er mest ment som en spøk, men ellers synes jeg resultatet ble helt ok. Slideshare var veldig greit å bruke, oversiktlige sider og mye fokus på å komme i kontakt med brukere som har delt ting som kan være av interesse. Ble litt mye ulike sterke farger ved navigering av sidene, men det blir man lett vandt til.
Andre som har erfaringer med Slideshare de ønsker å dele?
nhvhansen 